17 days left of this life; then I go back to my old one.
Jeg skjønner ikke at jeg skal dra snart. Ikke det at jeg ikke gleder meg til å dra hjem, for det gjør jeg! Helt utrolig mye også, men det er bare så mange små ting jeg kommer til å savne her også. Jeg liker meg selvfølgelig mye bedre hjemme enn her, men det har liksom blitt min hverdag nå. I løpet av de siste 9-10 månedene har jeg blitt vant til å bo her i Idaho Falls, handle på Walmart, gå på Idaho Falls High School, snakke engelsk osv. Det er så mange jeg kommer til å savne når jeg vender nesa mot Norge igjen, og det blir ikke det samme som da jeg dro hjemmefra. Da viste jeg jo at jeg skulle komme tilbake om ett år, og at alt og alle kom til å være der når jeg kom hjem igjen. Nå er det annerledes; mange av vennene mine her skal på college, mange av de utenfor Idaho. Jeg vet jo heller ikke når jeg kommer tilbake neste gang, og når jeg en gang kommer tilbake blir det jo bare for å besøke... Er så rart å tenke på at det er nesten ett år siden jeg satt hjemme på rommet mitt i Tromsø og lurte på hvordan livet mitt kom til å bli når jeg kom hit. Nå vet jeg hvordan det er og har vært, og skal snart dra hjem igjen. Ett skoleår har gått utrolig fort og jeg har vokst mer enn jeg selv forstår i løpet av tiden jeg har tilbragt her. Er så mange ting jeg har lært og så mange ting jeg har sett og opplevd som jeg ville gått glipp av hvis jeg hadde blitt hjemme. Det virker som om det var i går jeg tenkte "nå har jeg vært her i 3 måneder allerede!", og nå har jeg bare 17 dager igjen. Men uansett hva jeg tenker om det skal jeg reise, og jeg kommer nok til å bli vant til å være hjemme igjen, akkurat som jeg ble vant til å være her. En ting vet jeg, og det er at jeg kommer til å savne vennene mine og ikke minst vertsfamilien min her. De er helt fantastiske og jeg er så ufattelig glad for at jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker. Jeg kommer alltid til å føle at jeg har et hjem her også, noe jeg er utrolig takknemlig for!
Akkurat en måned igjen til jeg er hjemme igjen! "I somehow find, you and I collide" :)
Jeg vet også at jeg gleder meg til å komme hjem. Jeg gleder meg til å spise norsk brød med nugatti, reke baguette på knoll og tott, røykafisk hos mor og far, hva enn det måtte være dadda finner på å lage til middag en dag mamma er på jobb og jeg ikke orker å lage meg mat, og ikke minst norsk sjokolade; jeg gleder meg til å kunne ta bussen til Julie en sen tirsdags kveld fordi jeg kjeder meg; jeg gleder meg til å kunne dra hvor jeg vil, når jeg vil uten at noen må kjøre meg dit; og jeg gleder meg til å puste norsk luft.
Jeg har iallefall lært meg å sette pris på de små tingene som jeg egentlig ikke tenkte over så mye før. Jeg har også fått et helt nytt syn på hva som er lenge. Før tenkte jeg liksom at to måneder var lenge å være borte fra noen. Etter at Julie dro tilbake til Arizona etter at ho besøkte meg her kunne jeg "herregud, det er jo bare 2 måneder til vi ser hverandre igjen!"
Det eneste jeg er spent på er om ting virkelig kommer til å gå tilbake til sånn de var før jeg dro... Noe jeg egentlig tviler sterkt på akkurat nå, haha! Jeg gleder meg iallefall til å få livet mitt tilbake, for jeg savner det litt :)
Akkurat en måned igjen til jeg er hjemme igjen! "I somehow find, you and I collide" :)
Christina
